Hei!!
Jeg er gift,vi har en sønn på 25 år og ei jente på 22 år. Begge unga er veldig opptatt av dyr,de har hester og hund (dalmantiner). Jeg har mye glede av dem alle. I og med at jeg ikke har helse til å ha dyr selv så er det veldig koselig at "unga" har det. De har begge flyttet hjemmefra, men de bor heldigvis i nærheten, så jeg får mye hjelp av dem!

Smerter i rygg og h.bein har jeg hatt i 10 år. Jeg løftet på meg prolaps på jobb og ble operert halvmikroskopisk, men fikk en ny prolaps på samme sted og måtte opereres etter en stund.
Da ble det gjort en avstivningsoperasjon, men det ble en nerveskade etter denne operasjonen pga. problemer med å løsne nerven fra prolaps og arrvev.
Siden har jeg prøvd det meste av behandling; fysioterapi, terapimaster, akupunktur,healing, varme,kulde,psykolog,TENS,nervestimulator,mange forskjellige medikamenter, e.t.c...... Nå prøver jeg spinalinjeksjoner en dag i uka på smerteklinikk. dette skal foregå over 7 uker. Det håper jeg kan føre til en noe bedre livskvalitet på sikt.

Livskvaliteten min er veldig redusert. Nå når jeg driver med utprøving spinalt er ekstra ille pga. at jeg har måttet redusert smertestillende radikalt, så dagene og nettene blir et mareritt.
Men i utgangspunktet er jeg veldig posetivt innstilt og er en glad person. Jeg prøver hele tiden å se det posetive i alt, men det er ikke alltid like lett!!! Det er og har vært vanskelig å omstille seg fra et aktivt liv både privat og på jobb.

Jeg har vært sykmeldt, gått på rehabilitering, attføring, ubegrenset uføretrygd og nå perm.uføretrygd. Men jeg har ikke godtatt at jeg skal være det resten av livet. Det er vanskelig å godta at jeg ikke kan komme tilbake til en mindre stillingsbrøk og jobbe kanskje en time i perioder hvor jeg kan klare noe.

Heldigvis har jeg mange interesser; lese, håndarbeid (mest strikking) skrive e.t.c. Vi har hytte på fjellet og der er jeg så fort det lar seg gjøre pga. helsa, på vinterstid klarer jeg ikke å komme meg dit fordi vi må gå et stykke på ski for å komme dit. Jeg liker det veldig dårlig at det skal være så mange begrensninger pga.helsa. Friluftsliv er noe jeg er veldig glad i, jeg blir glad når jeg klarer å komme meg ut i naturen. Det er synd det blir så vanskelig når man er avhengig av rullator med underarmstøtter når jeg går ute og "prekestol" når jeg er inne.

Vi har båt på fjellet og på Mjøsa.Den største har vi hatt med til Risør og feriert langs kysten,det er supert, men det har jeg ikke klart etter at nerveskaden oppsto dessverre. Jeg håper hele tiden på at det kan bli mulig igjen!!

Nå klarer jeg ikke å skrive mer for denne gang, men kommer gjerne tilbake med flere opplysninger om meg senere!!

Klem fra Lill Karin